To mossinger på pallen! Midt under klubbens egen festdag i Larkollen, snek to av klubbens temporyttere seg unna for å kjempe mot melkesyra opp til Tryvann.

Med Ronny knutsen på 2plass og Lars Billet på 3plass satt gutta nok en gang mossck på kartet! Dette viser at unge Billet har en formkurve som bare fortsetter å stige, noe som er imponerende etter en tettpakket og lang sesong. Dette lover meget godt før Billet tar fatt på årets store hovedmål neste helg. Birkebeinerrittet 2010. Tør vi håpe på ny klubbrekord ned mot 3timer?

Resultater

Lars forteller her med egne ord om dagens gode prestasjoner.

Klatringen til Tryvann er en bakketempo på 6 km med en gjennomsnittlig stigning på 6,5%, arrangert av Frikransen. Ronny S. Knutsen og undertegnede tok turen for å forsvare klubbens farger i VeteranCupen, mens alle andre syklet turritt i det bondske landskapet i Rygge. Utfordringen i år besto av, i tillegg til melkesyre ut av øra,  noen hundre meter grusvei og enveiskjøring med bilkø pga veiarbeid.. Alt for at Northug & Co. skal leke seg i løypene til vinterens ski-VM.  I tillegg var det svak motvind store deler av løypa.

Ut fra start er det bare å "sæla på" og forsøke å finne en jevn rytme. Det er helt normalt å sprengåpne, noe de fleste benytter seg av. Etter å ha kjørt sikksakk gjennom den nevnte bilkøen og veiarbeidsområdet før Holmenkollen, ble asfalten normal, mens slitet begynner å merkes. Man er da ca halvveis, men gleden ved å passere Holmenkollen, japanske turister og to foranstartende konkurrenter (vi starter med et minutts intervall) overskygger at det ryker av knærne og piper i lungene. Jeg vil framover! Fortest mulig! Og det går på et vis, selv om det ikke føles sånn når man sitter på den lille skiva.
Den siste kilometeren står både lår og knær i full fyr og man er så tørr i kjeften at det føles som å sutte på en vrengt polvott. Kom igjen nå! Ett gir tyngre! Lungene skriker etter mer luft  og nå kan jeg skimte Tryvannstårnet. De siste hundre meterne går kun på ren skjær stahet og et håp om å sykle fortere enn ifjor. Vel i mål, liggende på parkeringsplassen, sjekker jeg klokka og ser at det gikk et halvminutt fortere enn i fjor. Yes! Dette gir krefter til å sette seg på sykkelen og trille bort til mållinjen og vente på Ronny som startet 10 minutter senere. Han kommer i fint driv og slår meg med 1 sekund. Håpet er at han synes det er like brutalt som meg, og det ser sånn ut. Vi ender begge på pallen i M30. At jeg må stå på nederste trinn på grunn av ett sekund, plager meg fint lite når det er Knutsen på trinnet over. Det er ingen premier annet enn til førsteplassen, men det gjør heller ikkeno. Stemningen i målområdet er jovial og god og både latteren og de nybakte kanelsnurrene sitter løst, det er noe av sjarmen med slike små ritt. All ros til Frikransen for et topp arrangement!

Med hilsen Lars Billet.