Jeg hadde bestemt meg for å ikke kjøre gaterittet i Fredrikstad. Jeg vurderte det som "galskap", og "ikke no' for meg". Men, mine to sønner hadde lyst, så da tok jeg likeså godt sykkelen med. Siden jeg ikke har vært med på denne konkurranseformen før ble det hele litt forvirrende, men det forløper slik; man kjører så fort (eller litt fortere) man kan i en avtalt tid, så får man et nytt startskudd, og så er det to runder til mål. Blir man tatt igjen med en runde er man "ute".

To debutanter med nye drakter for anledningn  Oppvarming før første start

Jeg synes denne formen for sykling var veldig morsom, og det syntes mine barn også. Det var korte runder, høy intensitet, og man hadde hele tiden kontakt med alle konkurrentene. Jeg må si at de fleste i familien ble skuffet over måten resultatene blir utarbeidet på. Det er sikkert etter "reglene" for barneidrett, men motivasjonen for å jobbe livet av seg i 25 varmegrader for å få "deltatt" og ingen oppgitt tid en gang, er ikke motiverende for noen - uansett alder. Jeg må si at måten tidene for oss "gamlinger" ble beregnet på heller ikke er veldig nyttig (tiden på andre enn vinneren er tatt ut av lufta), men heldigvis har vi pulsklokke vi da...

Senior-starten

Jeg kan opplyse om at jeg kjørte 27 km, fordelt på 28 runder. Snitt hastighet 38,2 og snitt puls på 93%, så man kan trygt si at jeg fortjente den sjokoladeplata til dessert (Fruktnøtt heter "recovery bar" hjemme hos oss).