Historiens første utgave av Terrengsykkelrittet gikk av stabelen lørdag 10. mai, og i strålende sommervær. I et nesten prikkfritt arrangement trakk Anders Hovdenes (20) det lengste strået i eliteklassen. Selvfølgelig var Moss CK representert. Tom Filberg har sendt oss en morrsom historie fra det aller første virkelige terrengrittet.
Vi gratulerer med det gode resultat, og en stor takk til Tom for en fin historie.
Jeg har bodd i Oslo i mange år, og Østmarka har vært min tumleplass i mange år. Da jeg så at det skulle arrangeres et helt spesielt terrengritt der inne, så var jeg rask med å melde meg på. Og uten å blunke, så meldte jeg meg på i klassen for 2 runder. Etter å ha studert løypeprofilen og siden tok en testrunde, begynte jeg å få sommerfugler i magen med tanke på at jeg skulle rundt i en så krevende og teknisk runde som dette viste seg å være x 2 ! Jeg har fra tidligere syklet mye, men sti med røtter og store steiner har aldri helt fanget min interesse. Men noen programhelt vil man jo ikke være, så lørdag morgen var jeg på plass og så klar som jeg kunne være.
Lørdag den 10. mai Kl. 9.30 gikk starten, og en fantastisk variert tur gjennom Østmarka var i gang. Etter at de to første kneikene var passert, fikk jeg rista av meg startnervene, og jeg begynte faktisk å like det jeg var med på. Jeg var veldig fokusert på at jeg skulle trå helt etter eget nivå, ikke la meg tirre opp av andre startkåte geiter, og at jeg skulle ha topp fokus på sikkerhet underveis. Jeg visste også fra testrunden at sykkelen ville få mye juling, så jeg håpet at jeg slapp unna uhell med den og selvfølgelig likeså med meg selv. Fra grus og traktorvei bar det etter hvert inn på de fryktede stiene, og til å begynne med var vi såpass mange ryttere samlet at trilling og småbæring av sykkelen var mest naturlig. Men det er rart med det at når man får et startnummer på ryggen og adrenalinet bruser, da flyttes grenser og man våger langt ut over det man trodde man var kapabel til ! Det ble etter hvert god spredning på rytterne og stiene, gjørmehullene og steinpartiene "suste" forbi. Det var fin stemning rundt i skogen og interesserte turgåere og andre heiet oss fram. Dette var jammen gøy, og fortsatt etter nesten ferdigsyklet 1. runde var jeg gått klar av uhell og var sulten på mer tøft Østmarka terreng. Første runde gikk på 1 t 53 min, og jeg tenkte at hvis jeg brukte hodet og fordelte kreftene til kommende runde, så kunne dette rittet bli en svært positiv opplevelse i motsetning til noen av de tankene jeg hadde gjort meg i forkant av rittet. Andrerunden ble nesten en tro kopi av førsterunden bortsett fra at jeg følte at jeg syklet bedre i de tekniske partiene. Det overrasket meg stort hvor fort man kan klare å mestre partier jeg bare tre dager før rittet trodde var umulig å ta seg igjennom helskinnet på sykkelen. Så bar det altså mot slutten av rittet, og alt så ut til å komme helskinnet igjennom, både jeg, sykkelen min og alle dem jeg registrerte rundt meg i løypa. Jeg så svært lite skader, og ingen alvorlige hendelser, og godt var det for mulighetene var mange hvis man mistet fokus.
Målet ble passert på 3 t 54 min , som for meg ble en topp opplevelse på alle måter. Arrangørene var dyktige, været var topp, løypa var for meg noe nytt og spennende og jeg vekslet noen ord med flere hyggelige konkurrenter underveis som samtykket om at dette var et flott terreng å bli skikkelig sliten i på en lørdag formiddag !!
Så jeg kan absolutt anbefale mitt tidligere turområde i Østmarka på det varmeste, så nå får jeg stille opp og bli med Mossegutta for å kjenne på terrenget i Mossemarka !

Sykkelhilsen fra
Tom Filberg

for mer, se rittets hjemmeside ved å klikke her...